Nyheter

0 februar 20, 2015

Ved mild til moderat øyekatarr er det ikke smittevernmessig grunnlag for eksklusjon fra barnehage.Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse anbefales at barnet holdes hjemme til pussdannelsen har avtatt, eller til behandling er igangsatt. Det er ikke lenger noe krav om at det må ha gått minst 12 timer fra behandling ble igangsatt til barnet kan gå i barnehage (Folkehelseinstituttet MSIS 2/2009)

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Den vanligste urinveisinfeksjonen er blærekatarr som skyldes at bakterier har kommet seg opp i urinblæren. Ved noen tilfeller kan bakteriene komme helt opp til nyren og gi nyrebekkenbetennelse. Dette er mer alvorlig enn blærekatarr og skal behandles raskt. Det er vanlig at man får irritasjon i urinrøret og blæren ved blærekatarr. Dette kan gi ubehag og smerter. Noen får svie ved vannlating og noen hyppig trang til å late vannet. Noen merker at de får grumsete evt blodig urin og urinen lukter vondt. Ved nyrebekkenbetennelse er det ofte ha de samme symptomene som ved blærekatarr men som regel er de sterkere og i tillegg får man som regel feber. Feber kan gi følelse av frysninger og noen får smerter i ryggen. Dersom man mistenker at det er nyrebekkenbetennelse bør raskt bli vurdert av lege for behandling av dette. Diagnosen stilles ut fra symptomer og undersøkelse. Urinen blir testet og det er vanlig å ta blodprøver. Det er en fordel om man tar med urinprøve til legevurderingen. Når man tar urinprøve er det viktig å ikke få den forurenset med bakterier som er norm … Les mer 

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Høsten er årstiden da nesa renner og stadig flere begynner å hoste. Det er normalt for årstiden og dette er noen av typiske høstsykdommene: Forkjølelse, halsbetennelse, influensa og omgangssyke. Vanligvis skal det ikke være nødvendig å besøke legevakta om man har denne type plager. Men følge nøye med feber og om man blir unormalt dårlig. Og om det skulle bli for ille, ring legevakta innen du kommer. Tlf. 116117

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Den vanligste urinveisinfeksjonen er blærekatarr som skyldes at bakterier har kommet seg opp i urinblæren. Ved noen tilfeller kan bakteriene komme helt opp til nyren og gi nyrebekkenbetennelse. Dette er mer alvorlig enn blærekatarr og skal behandles raskt. Det er vanlig at man får irritasjon i urinrøret og blæren ved blærekatarr. Dette kan gi ubehag og smerter. Noen får svie ved vannlating og noen hyppig trang til å late vannet. Noen merker at de får grumsete evt blodig urin og urinen lukter vondt. Ved nyrebekkenbetennelse er det ofte ha de samme symptomene som ved blærekatarr men som regel er de sterkere og i tillegg får man som regel feber. Feber kan gi følelse av frysninger og noen får smerter i ryggen. Dersom man mistenker at det er nyrebekkenbetennelse bør raskt bli vurdert av lege for behandling av dette. Diagnosen stilles ut fra symptomer og undersøkelse. Urinen blir testet og det er vanlig å ta blodprøver. Det er en fordel om man tar med urinprøve til legevurderingen. Når man tar urinprøve er det viktig å ikke få den forurenset med bakterier som er norm … Les mer 

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Ved alle pasienthenvendelser til legevakten blir du bedt om å oppgi fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) dersom det ikke er registrert tidligere. Du blir også spurt om hvem som er fastlege. Fødselsnummer HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) har overtatt ansvaret for dekning av utgifter til helsetjenester/refusjonsordningen fra NAV. Les mer her For at du som pasient skal være sikret dine rettigheter i denne forbindelse er det nødvendig at fødselsnummeret er registrert i pasientjournalen hos legevakten. HELFO godkjenner ikke egenandeler i forbindelse med frikortordningen på pasienter uten fødselsnummer. I løpet av konsultasjonen ved legevakten kan det tas prøver til analysering enten ved legevaktens eller sykehusets laboratorier. Prøvematerialet og rekvisisjon skal kunne identifiseres med pasientens navn og fødselsnummer for å sikre korrekt rekvirering og registrering av analysesvar.

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Dersom du har vært på sykehus i utlandet de siste 12 måneder er det svært viktig at du gir de ansatte på Legevakta beskjed om dette umiddelbart når du tar kontakt med oss. Utenfor Norden er forekomsten av bakterier som er resistente for antibiotika et stadig større problem. Selv om man har vært til behandling på sykehus i utlandet er det ikke sikkert at du har blitt smittet av denne bakterien men det er svært viktig at dette blir testet når du kommer til Legevakta.

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Diabetes er en sykdom som rammer stadig flere. Forekomsten av diabetes er kraftig økende både i Norge og i resten av verden. Dette gjelder både type 1 og type 2 diabetes. Det er spesielt type 2 som øker mest. Det er anslått av 171 millioner mennesker har diabetes og at 80 prosent har type 2. Risikofaktorer for diabetes type 2 er flere. Overvekt og fysisk inaktivitet er sammen med arvelig disposisjon de viktigste risikofaktorene. De som får diabetes type 2 er oftest voksne og eldre men stadig flere yngre rammes og det er ikke uvanlig at unge under 20 år kan få type 2 diabetes. Forskning har vist at utviklingen av type 2 diabetes kan bremses noe ved økt fysisk aktivitet. Mange vet ikke at de har type 2 diabetes da symptomene kan være diffuse og komme gradvis. Det er derfor viktig at man kontrollerer blodsukker dersom man har diabetes type 2 i familien og dersom man er disponert for det på annen måte og om det er symptomer. Diabetes type 1 er oftest forekommende hos yngre og der er symptomene som regel mer tydelige. Dersom mistanke om diabetes bør man ta kontakt med fastleg … Les mer 

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Bronkitt er en reaksjon utløst av irriterende stoffer i slimhinnene som dekker bronkiene som er forbindelsen mellom luftrøret og lungene. Dersom det oppstår en reaksjon i bronkiene blir det vanskeligere for luft å passere til og fra lungene og tykt slim blir dannet i luftveiene. Dette gir symptomer som både er plagsomme og bronkitt kan hos noen kan utvikle seg til en mer kronisk lidelse.

Akutt bronkitt.

Vanligvis er dette en kortvarig sykdom som går bort etter få dager eller en uke, men hosten kan sitte igjen lenge. I noen tilfeller varer det flere uker fordi bronkiene bruker lang tid på å repareres. Alvorlig forkjølelse eller andre virusinfeksjoner kan utvikle seg til akutt bronkitt. Dette kan også bli forårsaket av bakterier. Symptomer på akutt bronkitt er ofte hoste med slim. Noen får av og til feber. Hvis det er alvorlige symptomer og man er i tvil om diagnosen må man alltid ta kontakt med lege for vurdering.

Kronisk bronkitt.

Kronisk bronkitt defineres som slimproduserende og langvarig hoste de fleste dagene i måneden, tre måneder i løpet av … Les mer 

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker. Det er en betydelig årsak til akutt sykdom og mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Det er to typer av viruset, Influensa type A og B, som gir årlige utbrudd av varierende styrke hos mennesker. De vanligste symptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Mageplager er sjeldne men dette kan forekomme spesielt hos barn. Sykdommen varer vanligvis syv til ti dager. Dersom det utvikler seg alvorlige symptomer og personen blir meget påvirket allment er det viktig å kontakte lege for vurdering av om dette er influensa og evt om det er tilkommet komplikasjoner. Dersom en person er alvorlig svekket fra før, kan influensa medføre en betydelig risiko for komplikasjoner. Det er derfor viktig at eldre, personer med kroniske lunge og hjertesykdommer og andre som har en svekket immunforsvar og allmenntilstand, vaksinerer seg for influensa. Vaksinen fås hos fastlegen din evt hos vaksinekontoret i kommunen. Les mer om dette på www.fhi.no

Posted in Nyheter by legevakt
0 februar 20, 2015

Infeksjon med klamydia gir ofte ingen eller bare svake symptomer. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor test etter ubeskyttet sex og hvis du har skiftet partner og er under 25 år. Kondom beskytter mot smitte av klamydia. En av fem som har samleie med en smittet person uten kondom vil statistisk få infeksjonen. De fleste får ingen symptomer. Aktiv smittesporing er viktig for forebygging av smitte. Smittete kan selv oppfordre nåværende og tidligere seksualpartnere om å la seg teste eller legen kan invitere disse til undersøkelse. Testing for å se om man er smittet med klamydia kan gjøres ved testing på vanlig urinprøve. Klamydia er i dag en viktig årsak til nedsatt fruktbarhet og barnløshet hos kvinner.

Posted in Nyheter by legevakt
Personvern
Name Enabled
Cookies
Vi bruker Cookies for å få dette nettstedet til å fungere optimalt.
x

Cookies / Informasjonskapsler -
For å få dette nettstedet til å fungere optimalt, plasserer vi noen ganger små datafiler, kalt informasjonskapsler, på enheten din. Det gjør at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.